Arkiv for ‘Ikke kategorisert’

Arkiv for kategorien "Ikke kategorisert"

17. mai, HURRA!!!

Publisert 18. mai 2010 i Ikke kategorisert. 4 kommentarer

I og med at vi har norsk flagg på båten, føltes det naturlig å feire med å seile litt i dag for å markere nasjonaldagen Ellers var det unaturlig å synge “Ja vi elsker dette landet”, for vel er det fint her i USA, men vi elsker det ikke. Men “17. mai er vi så glad i” ble sunget til stor jubel ombord…

Før vi kunne forlate Charleston måtte vi kjøre nok en vaskemaskin (gratis i denne marinaen), etterfylle gasstanken, handle inn litt mat og levere tilbake syklene. Vi kom oss derfor ikke avgårde før i 11-tiden.

Det ble seiling/motring på ICW i dag, det var korteste rute mot Georgetown som er neste sted vi skal i land. Av en eller annen grunn var det ikke fluer i dag, så vi kunne nyte en bedre lunsj (surprise fra styrmors side) i anledning nasjonaldagen ute i cockpit. ( Mannskapet var på forhånd enige om at 17. mai kunne forbigåes i stillhet dette året.) Videre på ferden var den største “happeningen” at flere alligatorer ble observert både i vannskorpen og på bredden langs elven.

17. mai blir også markert med en drømmemiddag av svineindrefilet før filmkvelden starter. Hipp-hipp hurra for 17. mai!

16. mai, South Carolina

Publisert 17. mai 2010 i Ikke kategorisert. 3 kommentarer

Vi håper alle våre lesere får en strålende 17. mai

De fleste kirkene her har flere gudstjenester på søndager, vi valgte oss den som startet kl 11.00. Emanuel A.M.E kirken er den første kirken for sorte, etablert av slaver og frie svarte i 1791. Vi ble hjertelig mottatt av både prest og andre i menigheten og fikk en fin opplevelse gjennom en langt livligere gudstjeneste enn de vi har opplevd i Norge. Gospelsang av et pensjonistkor mens publikum klappet takten, en prest som ble revet med av sin egen preken med roping og armfakter mens publikum istemte med “praise the Lord” og ikke minst presentasjon av dagens gjester; oss

Vi leide sykler i går etter bussturen med planer om å sykle ut til Mount Pleasant for å besøke plantasjen Boone Hall i dag. Som planlagt, så gjort. Som sist vi leide sykler var eneste bakker opp og ned av broen, i dette tilfellet Arthur Ravenel Jr Bridge. Man kan jo lure på hvorfor øyen vi skulle til heter det den heter. Vi syklet etter et noe upresist turist/oversiktskart, og det skulle vise seg å være en god del lenger enn antatt. Vi brukte 1 1/2 time ut, og noe mer tilbake. Det var det absolutt verdt, selvom ikke det var de hyggeligste veiene å sykle på.

Boone Hall Plantation er et fantastisk sted, vi fikk se første etasje av hovedhuset, slavehyttene til de som jobbet direkte med plantasjeeieren (de som jobbet ute på plantasjen hadde hytter lagd av plater uten vinduer og med bare jordgulv) og selvfølgelig den flotte hagen som omkranset hovedhuset og endel av områdene som var dyrket mark. Denne plantasjen dyrket til å begynne med indigo og senere bomull da de fikk en cotton gin (maskin som skiller bomullen fra stilken). Senere ble det også produsert store mengder mursten som mange av byggene i Charleston er bygget av. I dag er det hovedsaklig jordbær, mais, blåbær og druer de dyrker og selger i tillegg til endel grønnsaker. Før orkanen Hugo røsket med seg de fleste av pecantrærne, var det i flere år en viktig inntektskilde.

Litt småslitne etter en 4,5 mils sykkeltur smakte det godt med spagettimiddag ombord etter å ha beundret fangsten til noen av fiskerne som står på bryggen her

15. MAI, South Carolina

Publisert 16. mai 2010 i Ikke kategorisert. 2 kommentarer

Charleston, nok en vakker sørstatsby!

Vi startet dagen med et besøk i Marion Square hvor det holdes “farmers marked” hver lørdag. I tillegg til lekre, økologiske grønnsaker og frukt, boder som solgte smørbrød, omeletter og pannekaker var det smykker og kunst i forskjellige varianter. Og et yrende folkeliv!

Visitors Center er lurt å visitere når man kommer til en ny by. Da får man god oversikt over hva stedet har å by på, og man kan lettere legge en slagplan over hva man ønsker å gjøre under oppholdet. Vi gjorde noe så originalt (for vår del) som å ta en båttur… ut til Patriots Point hvor vi kunne gå ombord både i en u-båt og i et hangarskip. Vi kunne besøkt et museum om Vietnamkrigen også, men det rakk vi ikke. Etter å ha besøkt de to militære fartøyene, kan vi konkludere med at det var interessant å se hvordan soldatene bor og jobber, men takke meg til et år i EL Mar! Vi passerte Arthur Ravenel Jr Bridge på båtturen ut dit, det er Nord Amerikas lengste av den sorten (se bilde).

Vel tilbake på fastland tok vi en guided busstur for å lære mer om de svartes historie her i USA. Det var veldig spennende å høre om, både fra slavetiden men også hvordan det har vært senere. Med hverandre snakker de fortsatt Gullah, et språk som oppsto som en blanding mellom ulike afrikanske språk og engelsk. Vi fikk også høre at de svarte er temmelig rasistiske vis a vis hverandre, avhengig av nyansen på brunfargen. På rundturen med buss kjørte vi gjennom noen fantastiske områder med svære herskapshus, bygget av slaver for sine herrer. Vi så også Emanuel A.M.E. Church, den første kirken som var for de svarte. Den skal vi se nærmere på i morgen, når vi skal på gudstjeneste.

14. mai, Georgia - South Carolina

Publisert 15. mai 2010 i Ikke kategorisert. 0 kommentarer

Vi bestemte oss for å seile “utaskjærs” fra Savannah til Charleston, enda ICW’en er en kortere løype mellom disse to byene. Likevel valgte vi dette både fordi vi hadde lyst til å lufte begge seilene ordentlig igjen, og ikke minst for å komme oss unna innsektene. Vi kjøpte oss fine myggnettinger til å henge i taket over sengene på Kapp Verde, og de lå ubrukte i månedsvis. Vi hadde faktisk tenkt å gi dem bort, men du verden så glade vi har vært for å ha dem nå!

Det ble en deilig seilas da vi kom oss avgårde ut på formiddagen. Bra vind, lite bølger og god fart. Pelikanene stupte i vannet rundt oss, og delfinene vinket med halene. Da vinden døde bort utover natten og vi til slutt bare lå og drev, startet vi motoren. Vi har 55 ville hester under dekk, men heldigvis klarte vi å temme dem nok til at vi ikke startet innseilingen til byen før i grålysningen. Da fikk vi igjen fin vind, og seilte det siste stykket inn til Charleston Maritime Center etter 100 nm, og en grei nattseilas.

12. - 13. mai, Georgia

Publisert 14. mai 2010 i Ikke kategorisert. 2 kommentarer

Vi forlot ankringsplassen vår ved Fernandina Beach i otta (06.30) i går, og putret oss videre oppover ICWs slalomløype. Vårt neste mål var Savannah, og med 90 nm dit i luftlinje, ville det bli ca 110 seilte nm.

Det kan bli litt ensformig å kjøre/seile disse kanalene, så det var et kjærkomment innslag da vi ble underholdt av flyakrobatikk en times tid. Et lite propellfly beæret oss med sine mest utrolige stunts

Siden vi forlot St. Augustin, har vi hatt en 3-4 store fluer (?) sittende under biminien på dagtid, men fra i går av har det blitt mer og mer som i en skrekkfilm. Det er vanvittige mengder av dem, og de sitter absolutt ikke stille under biminien lenger. De vimser rundt og biter når de er ekstra sultne! Det beste stedet å være ble mao. inne, med vinduene lukket og myggnetting forran døren. Noe varmt en solskinnsdag, men klart det minste av to onder.

Vi ble litt overrasket da vi tok igjen en annen seilbåt som hadde ankret opp midt i den smale leden, men da vi fikk VHF-kontakt viste det seg at de lå og ventet på høyvann. Det kunne vi forstå, for innen vi hadde stoppet hadde vi seget oss fast i bunnen. De hadde prøvd fire ganger på å passere det neste merket, og satt fast i gjørmebunnen hver gang. Da vi hadde vrikket oss løs var det bare å hive anker og vente en times tid på tidevannet.

Kl 19.30 slapp vi ankeret for andre gang den dagen, spiste en god middag før vi så en søvndyssende film

I dag kom vi oss også tidlig avgårde (kapteinen vet faktisk å stå opp når det trengs). Fortsatt flueinnvasjon, så lærer og elev var veldig fornøyde med å ha en unnskyldning for å være inne.

Vi kom til en marina ved Thunderbolt kl 12, og var ikke sene om å dusje og kle oss anstendig for så å ta en drosje inn til Savannah Visitor’s Center. Drosjesjåføren kunne gjøre oss oppmerksomme på, uten å være rasist vel å merke, at vi måtte se an hvem vi snakket med av svarte folk inne i byen, pga mye kriminalitet! (P.s. vi snakket med flere, og det gikk veldig bra ) På Visitor Centeret fikk vi kart over byen og god info om hva Savannah har å by på. De har en gratis buss som kjører en rundtur innom de fleste severdighetene, og som gjør at man får god oversikt over byen.

Savannah er en veldig hyggelig by å vandre rundt i, med en rekke parker og gater med store, flotte trær i midtrabattene. Det er mange kunstgallerier her (guttene likte også maleriene!) og en rekke hyggelige restauranter.

Så var det drosje tilbake til marinaen, og vi var godt fornøyde med å ha fått så mye ut av denne fine dagen (Yngstemann har funnet frem dynen sin igjen, det er blitt litt kjøligere om nettene.)

10. - 11. mai, Florida

Publisert 12. mai 2010 i Ikke kategorisert. 6 kommentarer

Etter mye om og men, takket være en noe inkompetent brovakt i St. Augustine, kom vi oss i går avgårde endel senere enn planlagt. Brovakten hadde for anledningen ikke lenger kunnskap om klokkeslett.

Men da vi først kom oss avgårde, hadde vi en fin tur videre nordover på ICW. Vi kjørte genoa og motor og durte avgårde i 8 knop det meste av veien til Jacksonville. Det siste stykket til marinaen fikk vi motstrøm, og beveget oss brått ikke mer enn 3,5 knop!

Det er litt delte meninger om hva vi bør se og hva som ikke er så viktig oppover kysten her. Etter å ha hørt at Jacksonville er den største byen i Florida i folketall, var det noen sterke ønsker om å dra inn til denne byen. Marinaen vi lå i er et stykke utenfor, så med litt misforståelser om veien dit (vi tok først en ferge, for så å få vite at det var på den siden vi kom fra at bussene gikk fra), brukte vi et par timer på å komme oss inn til sentrum. Skuffelsen var stor da det viste seg å ikke være stort mer enn et slags sentrum for byens kontorer, generelt temmelig folketomt (bortsett fra på bussentralen, der vi bl.a. så to ungdommer som ble satt i håndjern av politiet etter litt håndgemeng). Vi fikk spist lunsj, og så hadde de heldigvis monorail, en liten trikk som gikk høyt oppe i luften. That made our day

Bussturen tilbake gikk raskere, og vi kom oss avgårde ca 16.30. Marinaen vi lå i var ikke noe blivende sted med plassering like ved en marinebase. Der trente de opp helikopterpiloter, og det flappet rundt oss fra tidlig morgen til sent på kveld. Nå ligger vi for anker like ved grensen til Georgia, dvs at det blir farvel til Florida når vi drar videre i morgentidlig

9. mai, BURSDAG!

Publisert 10. mai 2010 i Ikke kategorisert. 0 kommentarer

Igjen var det tid for ballonger, sang og gavedryss på morgenkvisten. Yngstemann er 15 år! Videre ble det feiret med amerikansk frokost; pannekaker, eggerøre, bacon, pølser, croissanter, muffins og frukt.

Vi leide sykler, og hadde en fin tur ut på Anastasia Island rett øst for byen. Det er veldig lett å sykle her, eneste bakke var over broen ut til øya Etter bading og vassing på stranden der ute, syklet vi videre på stranden. Det var hard og fin sand helt nede ved vannet. Så gikk ferden innom en forseggjort minigolfbane, før vi besøkte Ripley’s museum “Belive it or not”. Ripley var en herremann som var veldig bereist (særlig for sin tid; ca 1930 og utover), og han sparte på og har dokumentert de mest utrolige ting man ikke skulle tro fantes eller gikk an. Et underholdende og morsomt museum!

Som prikken over i’en hadde vi en hyggelig bursdagsmiddag på meksikansk restaurant, og bursdagsbarnet var også strålende fornøyd med alle hyggelige bursdagshilsner på bloggen og Facebook

8. mai, Florida

Publisert 10. mai 2010 i Ikke kategorisert. 0 kommentarer

Vi kom tidlig inn til St. Augustine, USAs eldste by. Den er grunnlagt i 1565, og det bærer den heldigvis preg av. Her er ingen skyskrapere eller andre moderne innstallasjoner, den bærer heller preg av sin spanske opprinnelse.

Vi ble bedre kjent med byen ved å ta et turisttog der guiden fortalte livaktig om alt vi så. Det mest imponerende var kanskje likevel Flagler College, som er i bygningene fra Henry Flagler’s luxurious Ponce de Leon Hotel fra 1888 (Et godt sted å være - et godt sted å lære, vil jeg tro )

Dagen ble avsluttet med at de to eldste ombord svingte seg litt på en bar. God stemning og hyggelige folk.

7. mai, Florida

Publisert 8. mai 2010 i Ikke kategorisert. 7 kommentarer

Vi kom oss avgårde kl 6.30 i håp om å komme et godt stykke lenger enn i går. Det er mye liv å se oppover kanalene og på sjøene, både når det gjelder folk som fisker og dyreliv. I dag har vi sett horder av pelikaner og hegrer, delfiner, manateer (sjøku) men det mest spesielle for oss var likevel en vaskebjørn vi så nede på en strand og en svær slange (ca 1,5 meter) som kom svømmende på tvers av kanalen. Creepy!!!

Etter å ha prøvd å hive anker for kvelden tre forskjellige steder, med like mange grunnstøtinger, har vi nå endelig funnet en fin plass med 6 meters dybde (det er VELDIG dypt til å være inne ved kanalen) 2,5 nm syd for St. Augustine.

6. mai, Florida

Publisert 8. mai 2010 i Ikke kategorisert. 0 kommentarer

Etter å ha levert tilbake leiebilen, kjørt noen vaskemaskiner/tørketromler og demontert windex’en og snudd VHF-antennen nedover (fra mastetoppen), var vi klare for å seile nordover på ICW og møte broer som er 65 fot høye. Vi har nå målt vår høyde til 64 fot og håper at det vil gå bra selv når det er høyvann…

Første test var noen høytspentledninger som hang 65 fot over kanalen, og det gikk bra. Vi var ganske spente på hvordan det ellers ville gått!

Det lå truende tordenskyer både øst og vest for oss da vi seilte videre nordover, og vinden var på rundt 20 knop fra øst. Da vi hadde gått klar av været som lå i øst, pustet vi lettet ut. Det var det liten hjelp i. Etter en halvtimes tid nesten uten vind, angrep uværet oss fra vest. Vi fikk liten storm, pøsregn og lyn. Var glade for at det rett før hadde vært så stille at seilene var tatt inn, vi krenget nok på riggen! Jolla som for anledningen hang etter tålte derimot ikke sidetrykket, snudde seg opp-ned før tauet røk. I og med at det ikke er dypt nok for oss andre steder enn i den smale leden vi følger, var det bare å se på jolla seile sin egen sjø! Etter noen nye vindkast ble den slengt på rett kjøl igjen.
Etter en halvtimes tid kom vi til et felt som var litt bredere, og slang ut ankeret for å vente på bedre sikt og mindre vind. Mens vi lå og ventet, kontaktet vi BoatU.S. som vi er medlem i for å få hjelp av i forbindelse med grunnstøtinger. De sendte ut en båt for å lete etter jolla, og før vi visste ordet av det var Ari’n på plass igjen Det var riktignok ikke helt gratis, joller går ikke inn under forsikringen, men likevel ble det langt billigere enn å kjøpe ny jolle.

Suma sumarum kom vi oss ikke mange nm i dag, vi ligger for anker nesten midt i leden, men vissheten om at vi er på vei er grei å forholde seg til. Så gjenstår det å se hva morgendagen har å by på

Her kunne det vært masse flotte bilder av lyn , men punkt 1; vi har ikke internett, og sender bloggen via satelittelefon. Punkt 2; det flotte
speilreflekskameraet som ikke er mer en ett år og noen dager gammelt har gått i stykker for andre gang i løpet av dette året. Ikke kjøp Sony a 300!

El Mar